Ungdom og ansvar

To gutter på 13 år ble tatt hånd om av politiet, trolig etter å ha kastet en håndgranat mot et næringsbygg i Pilestredet tirsdag 23. September. Politiet omtaler dette som en "Violence as a service", altså et begrep som politiet bruker når kriminelle tilbyr voldelige handlinger som en tjeneste, ofte utført av andre på bestilling. I denne saken skrives det om mulig tilknytning til svensk gjengkriminalitet og Foxtrot-miljøet og at guttene skal ha fått 30.000 kroner for jobbe

For de fleste 13 åringer er mest bekymret for vennskap og popularitet, prestasjoner i fotball eller annen sport, og for noen skolen. Selv var jeg mest opptatt av venninner, avstandsforelskelse og om jeg hadde på meg de "riktige" klærne. Ikke håndgranater.

Det finnes en rekke tiltak på nasjonalt, statlig og kommunalt nivå som fokuserer på barnas utvikling og velferd i Norge. På statlig nivå jobber de med folkehelseprogrammer, tiltak for barn med spesielle behov, kultur- og fritidstiltak, tiltak mot mobbing i skolen, og digital kompetanse. På kommunalt nivå jobbes det med ungdomshus og fritidstilbud, tverrfaglig samarbeid, psykisk helsestøtte, frivillighet og lokalt engasjement. For å få til tiltakene kreves samarbeid med statlige, kommunale og frivillige organisasjoner. Utviklingen blir kartlagt, analysert, vurdert og det blir iverksatt ulike tiltak, og tilslutt bevilget penger.

Samtidig er det et kriminelt miljø som jobber med å rekruttere unge mennesker til å utføre jobber for dem. Dette er ekstreme handlinger som er et symptom på større utfordringer i samfunnet, som for eksempel manglende tilhørighet, fravær av positive rollemodeller eller endring av atferd som ikke blir registrert.

Guttene fra Pilestredet er ivaretatt av politi og barnevern, og antageligvis flere hjelpepersonell, instanser med stor kompetanse til å ivareta guttenes behov her og nå. Utfordringene er å nå ut til utsatte barn tidligere enn dette, på tidspunkt i livet hvor de er mottagelige for støtte fra fellesskapet. Tidlig intervensjon blir ofte nevnt, og det er her vi må ha fokus for å nå ut bredt og samtidig fange opp de som har behov for ekstra oppfølging.

Det må settes inn mer ressurser på skoler og fritidsklubber, steder hvor barn og unge er tilgjengelige og de skal eller har lyst tilt å være. Med ressurser mener jeg mennesker som jobber med forebyggende tiltak. Fritids- og utdanningsmuligheter gir dem positiv distraksjon og læring, noe alle trenger i livet. Ressursene i tiltakene, ungdomsprogrammer, fritidsaktiviteter eller skoleprosjekter som settes inn, må vite sitt ansvarsområde, at de er forebyggende tiltak – og at foresatte må kontaktes tidlig sånn at barnas behov blir ivaretatt og fulgt opp.

Ved å opprette kontakt med foresatte er første skritt tatt, og utgangspunktet for samarbeid er iverksatt. Flere foresatte, barn og ungdom har behov for støtte og veiledning for å få til åpenhet og dialog. Det er essensielt å skape et trygt rom for barna og ungdommen å dele tanker og følelser, for at man skal kunne hjelpe de der de er.

Foresatte må vite hvem de skal ta kontakt med for å kunne snakke om sin bekymring, som de opplever som trygt. Foreldrene vil dra nytte av informasjon om ungdomsproblematikk, da de kan gjenkjenne tegn på problematferd og atferdsendring hos sine barn.

For å stanse denne utviklingen må vi iverksette og ivareta tiltak som allerede fungerer, som bidrar til positiv utviklingen i Oslo. Vi må ta denne og lignende hendelser på alvor, og skape endringer for å bygge et tryggere miljø for barn og ungdom. Det er viktig at skoler og fritidsklubber ikke blir lagt ned, for å ta vare på lokale samfunn og sosiale relasjoner. Dette gjør at barn blir fanget opp tidlig, og at de vil ta gode valg når fristelsene kommer.

Jeg mener at vi må være flere som jobber med og veileder foresatte, barn og unge, som kan iverksette tiltak inn mot familier og bekrefte hvor viktig det er at ungdommene tar gode og riktige valg. Penger må øremerkes til miljøarbeidere i skole og på fritidsklubber, for det sosiale relasjoner som er avgjørende i alle Statlige og Kommunale tiltak. Dette gjør de enklere når de vet at de opplever tilhørighet, vet at de er gode rollemodeller og tar gode valg.

På samme tid må vi vurdere sosiale medier, og hva det påvirker samfunnet - men det kommer i neste innlegg.....